Høsten 2007 kjøpte jeg en ganske nedslitt Kragerøterne som hadde behov for omfattende reparasjoner. Jeg trengte noe å pusle med om vinteren samtidig som jeg gledet meg til å kunne seile min egen terne til våren. Fra før hadde jeg seilt noen turer med den samme båten og visste at man kunne få mye moro med den gamle klassikeren.
På den tiden bodde jeg på Vestlandet, så båten ble først fraktet fra Kragerø og over fjellet på min nyinnkjøpte båthenger. Hengeren tilpasset jeg med blant annet ekstra støttehjul slik at den fungerer som krybbe for både opplag, oppussing og transport. På den måten var det enkelt å trille båten ut og inn av verkstedhallen jeg fikk bruke på kveldstid. Under følger en del bilder fra oppussingen (klikk på bildet for større versjon).
Vel inne i hallen på Hardanger Fartøyvernsenter ble båten ribbet for deler og løs maling ble skrapet bort. Slik fikk jeg god oversikt over hva som måtte skiftes ut eller fikses og hva som var bra.
Det viser seg at det er mye som må skiftes, og jeg begynner med å plukke ut esingen med vaterbord og skvettlist, samt knektene som støtter opp dette. Akterstevnen og den øveste delen av akterspeilet fjernes også. Så begynner jeg å fjerne deler av huden, to og to bordganger for seg, slik at skroget holdes mest mulig formstabilt under arbeidet.
Den øverste delen av stevnen er også så dårlig at den må skiftes. Her har de gamle spikerne løsnet og det er ikke mye feste for nye spikere heller.
Når man først er i gang med å skifte ut gammelt treverk er det som regel fristende å gjøre jobben grundig, men her må jeg si stopp. Planen var tross alt ikke å bygge ny båt, og dessuten skal den bli ferdig til seilsesongen. Så jeg sier meg fornøyd med at omtrent 40% av treverket er erstattet med nytt, friskt materiale som skal gi båten mange nye leveår.
Neste side: Gjenoppbygging