Siden jeg er mer interessert i å seile enn i å male og lakkere bestemte jeg meg for å prøve ut linoljemaling. Forståsegpåere mener nemlig at denne malingstypen kan gi et enklere vedlikehold enn de moderne malingstypene. Istendenfor å danne et knallhardt ytterskikt som krakkelerer og må skrapes bort med mye strev, trenger man på linoljemalingen bare å børste over med en stiv kost og spyle med vann (eventuelt såpevask) når man vil friske opp utseendet. Dessuten er linoljemalingen et rent naturprodukt og fri for løsemidler, så den er behagelig å jobbe med. Det finnes imidlertid en del dårlige linoljemalinger (bla. har Jotun sin type et dårlig rykte i visse kretser) som man bør unngå. Jon Brænne anbefaler bla. Ottossen linoljemaling som kan kjøpes fra Liers Produkter, og fra denne leverandøren kjøpte jeg maling i fargene hvit og ultramarinblå.
Innvendig valgte jeg å bare smøre med kokt linolje. Altså ingen glossy finish her nei! Men praktisk og enkelt å vedlikeholde. Det passer dessuten til båttypen som tross alt stammer fra 1930-tallet. Datidens malinger var jo stort sett linoljebaserte.
Resultatet ble jeg storfornøyd med, spesielt hvitmalingen var god å jobbe med og dekket godt. Blåfargen var vanskelig å få jevn, men jeg slo meg til ro med den lasureffekten som oppstod og gledet meg heller over den vakre fargen. Som kjent kan det være litt trøblete å legge ulike malingstyper i lag, så det kan selvsagt ha med gamle malingrester å gjøre. Under følger en del bilder av den nymalte båten:
Båten stråler i det vakre vårværet!
Så, etter noen uker i sjøen, og en hel del flotte seilturer, var det tid for å pakke sakene og reise over fjellet til Østlandet igjen. Trygt plassert på tilhengeren og med ny opplagspressenning fra Seilmaker Iversen er terna klar for turen tilbake til Kragerø.
Parkert i Steinsdalen, klar for retur til Kragerø.
Se båten klargjort for salg.